Da er enda en sykkelsesong over. Sesongen er lang, men går også utrolig fort. Jeg syntes ikke det er lenge siden jeg startet vintertreningen forrige november!
I år har fremgangskurven flatet litt ut. De siste årene har den pekt ganske skarpt oppover. Sesongen startet tidlig med Andalucia Bike Race allerede i februar/mars. Her dro jeg på meg enda en forkjølelse som skulle skape litt trøbbel i hele starten av sesongen her hjemme. Rett i forkant av EM maraton dro jeg på meg forkjølelse og til og med en nakkekink, og burde nok stått over mesterskapet, men vi idrettsfolk er noen rare skapninger….Leksa er lært: ikke ritt med sykdom i kroppen!
Til tross for en liten nedtur i starten er jeg veldig fornøyd med å likevel ta seieren i Terrengsykkelrittet-det er alltid et av sesongens høydepunkt! En sterk norgescupseier i Neptunrittet var også en opptur.
Norgesmesterskapet i år ble faktisk en liten høydare selv om det bare ble bronse i år- jeg følte endelig at formen var på frammarsj og at jeg hadde krutt i beina igjen. Etter en deilig og lang ferie i Livigno, Italia kom formen enda litt, og i Grenserittet samt Cyclevasan var jeg nok i årets toppform. Etter disse to nestenseirene, begynte formen å dale noe igjen. Verdenscupen i Hafjell følte jeg meg råsterk og dette rittet hadde nok stått som et av årets høydepunkt hvis jeg hadde unngått et uhell underveis- Jeg er skråsikker på at jeg hadde vært topp 20.
Nå nyter jeg lange løpeturer og en og annen sykkeltur i marka- herlig med høst!
Heidi