Mye skjer når det nå har gått en stund siden jeg sist skrev. Oppkjøringen til neste sesong er allerede i godt i gang. Jeg har vært på ferie og planer for neste år begynner å ta form. Mer om alt dette kommer snart, så stay tuned!
Sesongens siste konkurranse ble i Østerriket. Egentlig skulle et ritt i Tyrkia bli det aller siste av året, men dette ble arrangert noe sent, og jeg kjente at sesongen var over med rittet i Østerriket. Turen til Tyrkia ble byttet til en heller overraskende tur til min studentby, Chicago. Fordi denne byen ikke akkurat er et paradis for terrengsykling, ble de tohjulte igjen hjemme. Men for treningsnarkomane finner man alltid tid til å trene. Bagasjen ble atskillig lettere uten sykkel, og kun joggesko og sykkelsko ble med av treningsutstyr. Mer om hvordan snike inn trening på ferie kommer snart:)
I forrige innlegg tok jeg et tilbakeblikk på sesongen som er over. Nå er det jaggu på tide å takke og bukke til de folka som har en finger eller fem med i at sesongen ble som den ble. I år har jeg hatt mange flere bidragsytere og støttespillere enn tidligere og de har alle gitt meg fantastisk support gjennom dette året. Først vil jeg takke Rune Høydal og Jon Gravdal for at de turte å satse på meg, som eneste jente på laget. Jeg har følt meg inkludert, som en del av gutta, siden første dag. Og ja, jeg snur meg automatisk nå selv om Rune sier ”hey gutta,” jeg vet han mener meg også nå. Ikke minst vil jeg takke United Bakeries og Remi for også å ville satse på meg. Takk også, for alt det deilige brødet jeg har fått i løpet av sesongen. Lavkarbodiett? NO THANK YOU!
Å ha sponsorer som virkelig er interessert å bli kjent med deg som person og som selv elsker trening og idrett er ikke hverdagskost. Sponsorene våre er med å dele gleden ved målstreken når vi på laget har prestert bra, eller så samles vi i hyggelig lag for å bli bedre kjent – jeg har hatt det utrolig gøy med alle dere i år. Det er utrolig morsomt å være en del av et lag som faktisk føles som et lag, det er ingen garanti når det gjelder lag basert på individuell idrett. Lagkameratene er gutter av gull.
Av personlige støttespillere bør en stor takk sendes til Avanica treningssenter på Ski Storsenter. Nanna og Silje har vært utrolig gavemilde og hyggelige og hjelpsomme gjennom hele året – uten tilgangen på treningen på Avancia hadde jeg ikke hatt like bra sixpack og biceps å skryte av…haha! Bilder kommer senere…psshhh, nei 
Nå blir’n sikkert skikkelig flau, men uten Christian ville jeg ikke syklet like fort, og jeg tror ikke det hadde vært like gøy. Å stille opp for fruen såpass som han gjør er det få mannfolk som gidder… Flere kunne sikkert nevnes, men så er dette heller ikke en avskjedstale. I’ll be back!
Heidi
